Det hadde vore spanande om me kunne fulgt spira i magen like tett som spirene i vindauga. Samstundes set eg veldig pris på den sjølvstendige veksten broremann føretek seg. Eg hadde vore nervevrak om det var like viktig å vatna han på same måte.
Forhåpentlegvis greier eg å avla fram desse grøne spirene også. Dei skal tåle god varme og direkte sol etterkvart, perfekt til balkongen vår, med andre ord.
Pappa P har hatt speilrefleksen mykje med seg på jobb i vinter, men no er me saman att. Eg og kamera. Og i dag fekk macroen lov å bli med : )
♥
.
.
Flotte bilder Ingrid! Visste ikke at du kunne slikt...
SvarSlettJo da, det visste eg...
SvarSlettGratulerer så masse med lillebror i magen!! SÅ KJEKT!!
SvarSlettJa, det er godt me slepp å vatne og stelle på samme måte som med andre små spirer.
Tusen takk for koselig kommentar i gi-bort-innlegget mitt!! Kanskje du er heldig og vinn boka?!
KLEM!